Paintball var mindre vondt enn jeg frykta og det blei en veldig gøy kveld. Vi sprang rundt, eller sto stille, skjøt og ble skutt (jeg ble vel mer skutt enn jeg skjøt selv, men det var bare fordi jeg er en snill person og ikke fordi jeg var litt pingle ... :P). Det var mindre vondt enn jeg frykta, men det var absolutt vondt. Jeg har fremdeles merker som bare blir større og blåere. Jeg trente jo som vanlig på lørdag. I garderoba skjønte jeg plutselig at folk så litt rart på meg. De lurte kanskje på om jeg blei mishandla hjemme. De skulle visst at det er de jeg trodde var mine venner (Astrid og Espen) som står bak.
Dette innlegget er jo da et svar til Astrid (synes hun burde skrive noe snart) som lurte på om jeg skulle skrive et blogginnlegg om Paintball. Hvorfor ikke? Det er jo ikke slik at jeg har noe å blogge om egentlig. Og siden jeg først har laget et blogginnlegg, så tar jeg jo med noe matnytt fra denne kanten også. Det følger jo med ;)