O du skjønne datasal

Datasalen har blitt mitt nye hjem. Jeg kommer dit tidlig om morgenen og går hjem om kvelden. Vi sitter der sammen, designstudenter i siste innspurt. Dataer rendrer. Dataer gir opp. Rommet blir tømt for frisk luft. Varmen setter i, enda det snør ute (og det snart er mai). Det knatrer i tastatur og klikker av musepekere som lukker et program eller drar ut en firkant eller trykker extrude for å få en smooth sirkelskive.

Fireflies

"I'd like to make myself believe

That planet Earth turns, slowly
It's hard to say that I'd rather stay awake when I'm asleep
Cause everything is never as it seems"

Denne sangteksten fikk meg til å tenke på hvor rart det er alt vi tror vi vet, som at jorda beveger seg rundt. Dette er jo ikke noe vi kan føle. Vi må tro det. Indisier sier jo at det er slik. Sola går opp og ned. Men likevel, det er mye som er rart.

Jeg kom over en interessant artikkel i går i dagbladet. De dyre joggeskoa med mye demping er visst ikke gode for beina våre. Aller best hadde det vært om vi sprang barbeint. Alt jeg ikke tenker å stille spørsmål med en gang, også viser det seg at det er helt feil. Nå vet jeg ikke om det gjelder i dette joggeskotilfellet, men jeg liker å bli minnet på at "everything is never as it seems".

Denne våren har jeg fått prøve meg på en lang ideprosess. Det mest overraskende er hver gang jeg tenker om en idé: Denne er alt for urealistisk og sprø. Det går jo ikke an å få til noe sånt!

Så viser det seg at det allerede er funnet opp.

Rett opp og rett ned

Sunnmørsfjella er bratte. Påskeaften var hele familien på skitur. Vi så oss ut en bakke og sa opp der! Det ble sikksakkgåing og fiskebein heile veien opp. Der oppe var det en utrolig fin utsikt. Vi hadde til og med sol og snøen glitret. Vi kunne følge veien som slynget seg inn mellom fjella og miniatyrbilene som kjørte på den. Også var det stillhet. En stor stillhet, så sterk i kontrast til å være i trekket bare et par hundre meter lenger borte. Vi spiste niste som ikke kunne smakt bedre og kvikk lunsj som jeg ikke liker annet enn på tur og da er den veldig god.

Så skulle vi ned igjen. Det var selvfølgelig like bratt nedover som oppover, snøen var myk, porøs og sporete. Det var en god del skliing på rumpa, "nesten ut i spagaten"-ploging, veiving med armer og bein, tryning og hyl. Men vi kom oss ned også.