Turstier og utforming av rom

Det er mange fine turstier rundt omkring der jeg bor. Jeg har ikke møtt på mange skumle dyr, men dette insektet som er lenket til ene treet fikk meg til å skvette første gang jeg så det. Ellers har det mest vært småmus og småfugler som lusker i buskene. Og lyktene er grønne med form som sopper. Ser du lyktestolpen på bildet til høyre?

Da mamma og pappa var innom en tur i helga, ble det mulig å reorganisere rommet mitt og fylle på med diverse møbler til å oppbevare ting i: skuffer, skap og hyller. Jeg har mange ulike treslag på rommet mitt; furu, eik, bjørk og ask. Og selv om jeg gjerne ville bruke ting vi har hjemme fra før av, ble det to turer til Ikea denne gangen også. Vel vel, ingenting er som å spise kjøttboller der i godt selskap. Aller mest glad er jeg for å ha fått ned ei skikkelig dyne som er tjukk og mjuk og deilig å grave seg inn i.

På nye eventyr

Jeg har gleda meg til å dra til Bergen, men da jeg dro ut til flyplassen i dag tidlig var det med sug i magen. Tendensen for dagen var ikke lovende: Jeg hadde 13 kilo i overvekt (hadde tenkt at jeg kunne ha to kolli, hver på 20 kg. Men det var selvfølgelig slik at regelen gikk på at jeg kunne ha så mange kolli jeg ønsket, men at de tilsammen ikke måtte veie over 20 kg. Heldigvis sa dama at jeg kunne ta den ene lille kofferten som håndbagasje.

Ikke nok med det, jeg hadde glemt noe som pappa måtte kjøre tilbake og hente. Han kom slik at jeg akkurat fikk henta det, før jeg måtte gjennom sikkerhetskontrollen. I sikkerhetskontrollen finner de selvfølgelig ut at det er sjampo og diverse i kofferten som egentlig skulle vært innsjekka bagasje. Og om og men og men og om, jeg kom meg springende og andpusten på flyet.

Når jeg satt på bussen innover mot Bergen kjente jeg meg urolig. Det var akkurat den samme følelsen jeg hadde da jeg satt på toget til Opptur. Jeg skal møte helt ukjente folk. Jeg skal bo med fremmede i lengre tid. Jeg har ikke kontroll. Jeg aner ikke hvordan dagen min ser ut. Det er rart at det skal være slik hver gang. Jeg vet at det går bra. Opptur blei en stor opptur. Og når jeg møtte Sara som jeg skulle bo hos, var jeg ikke lenger urolig på den måten. Jeg tviler litt på at jeg noen gang får lagt det av meg, det at jeg i siste liten sitter og tenker at jeg vil være alle andre steder, kan ikke bussen kjøre feil, flyet lande i Tromsø isteden eller noe, bare så lenge jeg slipper å fullføre! Men det går godt, beina mine dovner ikke bort, jeg svimer ikke av.

Fjøsanger er bra. Mange turstier å følge, inn i skogen, forbi gårder. Rommet mitt er fint og lyst. Jeg gleder meg til å begynne på skolen. Men først skal jeg være turist i Bergen by.

Dagens bibelvers passet godt:

Jes 35,4

Si til de urolige hjerter:

Vær frimodige, vær ikke redde!