Litteratur i Odda

Odda er omtalt i ulike utenlandske reiselivsblader. Blant annet så kårer Lonely Planet byen til en av Norges styggeste.

Vi bodde i campinghytter en halvtimes gange opp fra sentrum. Langs veien lå idylliske småhus og hekker i knallfarger. Jeg hadde trodd de mange fjellene som kapslet inn byen ville gi meg klaustrofobi. De var store, massive og mørke, men når sola skinte eller tåka skjulte dem, gjorde de ingenting.

Vi var der for å oppleve litteratursymposiet, samtale med andre studenter om egne tekster, gå på foredrag og høre essayopplesninger. Jeg ble aldri helt vant til å se de mange kjente forfatterne bevege seg rundt i gatene, plutselig stå bak meg i hotellbaren eller unnskyldende gå forbi inne på en trang cafe.

Vi fikk omvisning på smelteverket og var innom det som tidligere hadde fungert som vannkraftverk. Industri og natur. Sært og fint.

Høsttur på fjellet

Vi forserte mange høydemeter fredags ettermiddag, men alt var verdt det da vi kom opp på platået og kunne se utover fjellene i dagens siste, kaldskimrende lys.

Rufsete trær, småbekker, stillhet og en himmel til å se seg vill på og fortape seg i.

Hele helga var det sol, blå himmel og stille. Fjellet var kledt i oransje, rødt, grønt og gult. Vi trengte bare å klatre litt opp fra lavvoene for å kunne innta frokosten i varmende solskinn.

Med mat i magen var det bare å hekte armene inn i sekken, feste magebeltet og starte gåinga.

Vi spiste lunsj med utsikt over daler og fjell og folgefonna som en mørk blånyanse i horisonten.

På Høgabu var det allerede folk i hytta, men vi klarte å presse oss inn på loftet. Tolv sengeplasser - atten mennesker? Ikke noe problem. Sangstund og delekveld i stearinlysskinn.

Søndags morgen var fin som hele helga hadde vært. Klar himmel, blikkstille vann.