Jeg var heldig med været, lite vind, sol og blå himmel. Det var glatt på bakken, men hva kan en ikke tåle med slik en utsikt? Bildet er tatt like utafor huset, nedenfor er et islagt vann og bortenfor der igjen er havet.
Bølgene kunne være mye verre enn de ser ut på bildet. Stadt er en bra surfeplass og det kan jeg skjønne. Hadde det ikke vært kulden, fjellene og snøen på toppen av dem, minte stranda om strender i Australia. Det var virkelig snakk om sandstrand, myk og dyp. Det var her jeg galopperte på Sunniva.
Dette er Sunniva utenfor stallen. En flott islandshesthoppe. Hun var fin og villig, hadde gode gangarter. Det var is på deler av veien. Foran en port sklei hun og falt på sida, med meg oppå. Men før jeg rakk å komme meg av, hadde hun reist seg igjen. Sterke, rolige hesten.
Stallkatten var veldig kosete, sprang etter oss og gnei seg rundt beina. Men både katten og hestene må stoppe opp og beundre utsikten. Stallkatten holder seg mest hos sauene og jeg fikk oppleve å være med på kveldsstellet. Det er noe fint med å jobbe med dyr og få brukt kroppen. Jeg var lite gira på å gå ut igjen da jeg endelig hadde fått igjen varmen framfor peisen. Vi hadde spist middag og lå avslappa i sofaen. Men heldigvis ble jeg med ut og da vi hadde fullført jobben syntes jeg det hadde gått alt for raskt.
På torsdagen gikk vi opp på Hovden, vi gikk gjennom bekmørke tunneler som tyskerne fikk bygget under krigen og klatret ned i trollbåten: En hule nede med sjøen. En stor søyle var plassert midt i den. Det var isete, men vi kom oss trygt ned og opp. Det var dessuten en fantastisk himmel. Da er det bare å sette seg ned, spise en sjokolade og nyte det å være ute i naturen. Det får meg til å lure på hvorfor vi ønsker å bo i byer.
2 kommentarer:
Var det godt å ri igjen? Liker å lese om turene dine Sunniva! Det er inspirerende :)
Ja! Det var kjempegodt! :)
Legg inn en kommentar