Jeg blir glad av å finne de riktige bøkene på biblioteket.
Jeg blir glad av å komme på skolen og høre regnet på vinduet.
Paraplyen min holder på å ødelegges i vinden og det regner noe ekstremt, men i neste nå blir jeg glad for at håret mitt kruser seg, det er litt morsomt, og å kunne dra hånda gjennom regnvått hår er fint.
Jeg blir glad da det er nesten opplett når jeg går fra bussen og opp til huset og gleden topper seg da jeg finner ut at det fremdeles er luft i sykkelhjulene på sykkelen som jeg ikke har brukt siden i høst! Det betyr at jeg kan sykle til middag med venninner, i regnværet, og det virker forlokkende.
Det blir jo ofte sagt at en må se det positive i ting. Noen ganger, som i dag, skjer det automatisk. Andre ganger prøver jeg alt jeg kan og får det ikke til.
Apropo: like etter jeg skrev dette fikk jeg latterkrampe da jeg begynte å tenke på at jeg egentlig var glad og da jeg så at det sto "EN GIGANTBOK" (med understrek over og under) på baksida av en gedigen novellesamling, lo jeg høyt.
