Jeg gleder meg til jeg ikke lenger skal være så avhengig av bussen. Men det som har vært fint med å være bussavhengig er at jeg har skjønt at diktlesning er en god måte å bruke tida mens jeg venter på bussen. Det er å anbefale; å alltid ha ei diktsamling i veska. Det er lett å ta den opp for å lese i ledige øyeblikk, og det gjør ingenting om du må lese diktet flere ganger før du rekker å komme gjennom det. Jeg har måttet lage meg en egen notatbok for alle gullkornene jeg finner i diktsamlingene. Ord og linjer jeg vil ta vare på. Jeg har vanskelig for å skjønne de store sammenhengene i flere av diktsamlingene. Usikker på om det er trening, eller om jeg rett og slett mangler noe for å kunne forstå dette. Dersom jeg får det fortalt, en eller annen nøkkel som åpner opp diktet, da er det så tydelig og ofte blir diktet mye bedre med en gang.
Men det er sjelden jeg finner disse nøklene i visse typer dikt. Likevel trives jeg med å lese dem. Det er en form som passer til et hektisk, oppstykket liv, der konsentrasjons-spennet må være kort.
Dikt er mye forskjellig, og selv om det er mye jeg føler går over hodet mitt, er det også de diktene som får satt ord på noe som virkelig treffer.
Etter noen dager i forkjølelsematthet kjenner jeg meg godt igjen i Gro Dahles beskrivelse: (nesen:) "Et kokt eple mellom slimhinner / hermetisert i hodets kjele / Ganen smeltet i smør / og tungens slappe muskel / altfor stor for munnen"
4 kommentarer:
Jeg kjenner at jeg liker å være bussavhengig! For et tabubelagt tema. Nå er jeg inspirert til å lese dikt, og det er godt å høre at det er flere enn jeg som ikke "ser lyset" hver gang jeg har lest ferdig siste strofe.
Liker? Nei, jeg er lei av å alltid måtte bruke dobbelt så lang tid på å reise enn jeg trenger, måtte dra tidlig hjem eller gå i halvtime/tre kvarter fra nærmeste bybanestopp midt på natta, stå og fryse, vente på en buss som ikke kommer eller en som er stappa full, vase rundt i byen fordi jeg alltid kommer for tidlig fordi det går så sjelden buss, betale 300 kroner hver måned, ikke kunne dra dit jeg vil fordi det ikke går buss. Det føles så vekkasta all den tida jeg "bruker opp" på å vase rundt før og etter jeg har reist, fordi busstidene passer så dårlig. Haha. En liten utladning der. Men sånn rent praktisk er bussen en veldig fin ting, og jeg heier på buss, men det var mye bedre organisering av bussnettet i Trheim og bussen var mer pålitelig.
og det er forresten 400 kroner.
Huff Sunniva! Jeg merker at jeg er mer positiv til buss nå på våren når vinterkulda ikke griper om meg etter to minutter med venting ja. Det var også en episode i russetida hvor jeg ufornuftig nok satt meg nesten bak i bussen, og så kom det en gigantgjeng med svartruss. Nær-tap-av-hørsel, øldusj, lett trakassering i form av "det er en russeknute å kysse ei fin jente!" Så ja, bussen er ikke genial alltid. Men den er generelt go. Det er garantert fritid på bussen, da kan jeg bare sitte der og ikke gjøre noenting, bare tenke. Det er godt.
Legg inn en kommentar