Dette er en setning jeg våkner med i hodet hver eneste morgen, klar til å ta fatt på nye 3D-modeller i skum og lage en collage av mitt profesjonelle jeg.
Enda det var så vel. Jeg er fremdeles i tvil om hva jeg skal bli nå da jeg har godt påbegynt tjueårene av mitt liv. Men livet i Trondheim er fint. Vi innbarka kjerringene har tatt opp strikkekveldene våre igjen. Det er alltid en veldig hyggelig happening. Forrige gang disket Hanne opp med nydelig oste- og skinkepai. Julie hadde med pepperkaker!
På søndag hadde jeg koselig visitt fra folkehøgskolefolk. Min navnesøster hadde med seg en nydelig sjokoladekake og jeg hadde bakt boller (sånne ikke heilt fra bunnen av). I kveld har Astrid og Ingrid vært innom for vår ukentlige tirsdagskveld hvor vi forlyster oss med tv og i kveld hadde vi boller også.
1 kommentar:
Du lever egentlig et koselig liv, Sunniva. Strikking og jevnlig inntak av bedre søtmat.
Jeg tror du blir designer. I en eller annen form. Og vet du hva, du er faktisk designer allerede. Ordsammensetningsdesigner. Hah!
Så om du ikke identifiserer deg helt med studiets definisjon av ordet, kan du iallefall lene deg tilbake på skrive-versjonen :D
Legg inn en kommentar