Å elske eksamen

Jeg tror det er første gang det har føltes så kjipt med sommerferie. En fin avslutningsfest som jeg ikke ville skulle ende og først klokka 06.12 tok jeg bussen hjem, etter mange klemmer og en tung vemodsfølelse. Det har vært et veldig spennende år, jeg har blitt kjent med mange fine folk som jeg håper jeg ikke mister helt kontakten med og jeg har trivdes, jeg har virkelig likt det jeg har holdt på med. Like etter at jeg hadde levert eksamen, skrev jeg dette:

"Tenk at jeg er så heldig å få ha eksamen i det jeg elsker å holde på med. Det gikk opp for meg da jeg la siste hånd på layouten til eksamenen min, hvor glad jeg var. Det kan godt være det ikke går så bra, at tekstene faller igjennom, at de er klisjeer, at de mangler det ene og det andre, men jeg har hatt det utrolig bra mens jeg har holdt på med eksamen, selv om det har vært mye strev. Og jeg ser virkelig fram til å bli grillet av en medstudent sitt opponentinnlegg, de andre i klassa og to sensorer. For en fantastisk mulighet å få så mange leseropplevelser og tanker om teksten min. Jeg kjenner at jeg er veldig, veldig heldig."

Eksamensdagene ble like fine, kanskje finere, enn jeg hadde håpt, intense, bra dager. Det å være sammen med folk som skriver og leser, håper jeg at jeg kan fortsette med å være.

Bussdikt

Jeg gleder meg til jeg ikke lenger skal være så avhengig av bussen. Men det som har vært fint med å være bussavhengig er at jeg har skjønt at diktlesning er en god måte å bruke tida mens jeg venter på bussen. Det er å anbefale; å alltid ha ei diktsamling i veska. Det er lett å ta den opp for å lese i ledige øyeblikk, og det gjør ingenting om du må lese diktet flere ganger før du rekker å komme gjennom det. Jeg har måttet lage meg en egen notatbok for alle gullkornene jeg finner i diktsamlingene. Ord og linjer jeg vil ta vare på. Jeg har vanskelig for å skjønne de store sammenhengene i flere av diktsamlingene. Usikker på om det er trening, eller om jeg rett og slett mangler noe for å kunne forstå dette. Dersom jeg får det fortalt, en eller annen nøkkel som åpner opp diktet, da er det så tydelig og ofte blir diktet mye bedre med en gang.

Men det er sjelden jeg finner disse nøklene i visse typer dikt. Likevel trives jeg med å lese dem. Det er en form som passer til et hektisk, oppstykket liv, der konsentrasjons-spennet må være kort.

Dikt er mye forskjellig, og selv om det er mye jeg føler går over hodet mitt, er det også de diktene som får satt ord på noe som virkelig treffer.

Etter noen dager i forkjølelsematthet kjenner jeg meg godt igjen i Gro Dahles beskrivelse: (nesen:) "Et kokt eple mellom slimhinner / hermetisert i hodets kjele / Ganen smeltet i smør / og tungens slappe muskel / altfor stor for munnen"

En gla'dag

I dag er en dag da jeg går rundt og er glad. Ikke overstadig glad, bare legger merke til alle fine hendelser. Jeg tar meg selv i å smile.

Jeg blir glad av å finne de riktige bøkene på biblioteket.

Jeg blir glad av å komme på skolen og høre regnet på vinduet.

Paraplyen min holder på å ødelegges i vinden og det regner noe ekstremt, men i neste nå blir jeg glad for at håret mitt kruser seg, det er litt morsomt, og å kunne dra hånda gjennom regnvått hår er fint.

Jeg blir glad da det er nesten opplett når jeg går fra bussen og opp til huset og gleden topper seg da jeg finner ut at det fremdeles er luft i sykkelhjulene på sykkelen som jeg ikke har brukt siden i høst! Det betyr at jeg kan sykle til middag med venninner, i regnværet, og det virker forlokkende.

Det blir jo ofte sagt at en må se det positive i ting. Noen ganger, som i dag, skjer det automatisk. Andre ganger prøver jeg alt jeg kan og får det ikke til.

Apropo: like etter jeg skrev dette fikk jeg latterkrampe da jeg begynte å tenke på at jeg egentlig var glad og da jeg så at det sto "EN GIGANTBOK" (med understrek over og under) på baksida av en gedigen novellesamling, lo jeg høyt.

Frukt og boller

Fastelavenssøndag og det er tid for boller. I Lifegruppa mi bestemte vi oss for å lage fastelavensboller til kafeen etter gudstjenesten. Jeg bakte 75 boller og det var egentlig veldig hyggelig, elte, heve, rulle, heve, steike, spise. Det ble en suksess, selv om vi sleit med krem som smeltet og syltetøy som forsvant.

Da jeg foreslo å ha filmkveld på akademiet bestemte jeg meg for at det hadde vært nok av søtsaker og kjøpte derfor inn hauger av frukt isteden. Det er fin snacks det også, spesielt når du får mango til fem kroner og ananas til ti på Rema 1000. Det liker jeg.

Stadt

Jeg har funnet ut at båt må være den beste transportformen, med tanke på hva som er komfortabelt. Det er fullt mulig å lese uten å bli sjøsjuk. Det er ikke like klaustrofobisk som i et fly. Du kan se ut på landskapet som drar forbi, du kan sitte på dataen og se film, eller se på tvskjermen foran deg. Du kan legge deg over tre seter og sove. Du kan høre på musikk, du kan gå rundt, inne OG ute. Fem timer kunne vart lenger.

Jeg var heldig med været, lite vind, sol og blå himmel. Det var glatt på bakken, men hva kan en ikke tåle med slik en utsikt? Bildet er tatt like utafor huset, nedenfor er et islagt vann og bortenfor der igjen er havet.

Bølgene kunne være mye verre enn de ser ut på bildet. Stadt er en bra surfeplass og det kan jeg skjønne. Hadde det ikke vært kulden, fjellene og snøen på toppen av dem, minte stranda om strender i Australia. Det var virkelig snakk om sandstrand, myk og dyp. Det var her jeg galopperte på Sunniva.

Dette er Sunniva utenfor stallen. En flott islandshesthoppe. Hun var fin og villig, hadde gode gangarter. Det var is på deler av veien. Foran en port sklei hun og falt på sida, med meg oppå. Men før jeg rakk å komme meg av, hadde hun reist seg igjen. Sterke, rolige hesten.

Stallkatten var veldig kosete, sprang etter oss og gnei seg rundt beina. Men både katten og hestene må stoppe opp og beundre utsikten. Stallkatten holder seg mest hos sauene og jeg fikk oppleve å være med på kveldsstellet. Det er noe fint med å jobbe med dyr og få brukt kroppen. Jeg var lite gira på å gå ut igjen da jeg endelig hadde fått igjen varmen framfor peisen. Vi hadde spist middag og lå avslappa i sofaen. Men heldigvis ble jeg med ut og da vi hadde fullført jobben syntes jeg det hadde gått alt for raskt.

På torsdagen gikk vi opp på Hovden, vi gikk gjennom bekmørke tunneler som tyskerne fikk bygget under krigen og klatret ned i trollbåten: En hule nede med sjøen. En stor søyle var plassert midt i den. Det var isete, men vi kom oss trygt ned og opp. Det var dessuten en fantastisk himmel. Da er det bare å sette seg ned, spise en sjokolade og nyte det å være ute i naturen. Det får meg til å lure på hvorfor vi ønsker å bo i byer.

Pannekake uten melk og egg

Jeg var trøtt og sliten da jeg satt på bussen hjem i dag. Jeg rakk ikke å gå på butikken i byen, så da måtte jeg klare meg med de ingrediensene jeg hadde i kjøleskapet. Jeg fikk plutselig vanvittig lyst på pannekaker, men da jeg kom hjem fant jeg at eggene jeg trodde vi hadde ikke var der lenger, og melk var det heller ikke. - Jeg er ikke så sprø at jeg lager pannekaker uten egg og melk. Tidligere har jeg laget uten melk og uten egg, men uten begge delene? Joda. Jeg la i en klæsj med vann, heiv oppi hvetemel, havregryn og sammalt hvete, til slutt en liten dæsj bakepulver og vaniljesukker. Stekte dem i en del smør. Og vet du hva, det ble godt. Jeg hadde sukker på en og ost + salt og pepper på en annen. Fantastisk. Det er lenge siden jeg har skrevet om mat nå, men dette måtte formidles.

Fest