Dørproblematikk

Det var fint vær da jeg tok bussen opp til Trondheim. Tydeligvis var det varmt ute også, for aldri har jeg sett så mange halvnakne folk langs veien. Det var ei velholdt dame med en rosa tubekjole som slutta like under rompa og ei anna, eldre dame som stod i bh og liten hvit shorts og malte huset. Det var folk på verandaene i undertøyet og menn på åkeren i bar overkropp.

Jeg satt inne i airconditionen i bussen, hørte på musikk og kikket ut på disse folka. Jeg prøvde å tenke på framtida og hvilke valg som skal tas. Da jeg ble tjueto fikk jeg et veldig fint kort hvor det stod at de ønsket meg et år fylt av de uendelige mulighetene livet byr på for den som åpner dørene en etter en. Og det er kjempeflott, problemet mitt er bare at jeg har uendelig mange muligheter uten å ha åpnet en eneste dør og jeg er livredd for at dersom jeg faktisk velger ut bare én dør og går for den, vil mange andre dører lukkes. Et luksusproblem, ja visst, men mange kvaler gir det meg likevel.

Eksamenslesing på engelsk

På tur over atlanteren pakka jeg fram fysikkboka. Det var sol og hav utafor vinduet. Små, hvite skydotter kastet skygger ned på den dypblå havoverflaten. Det var en fin måte å lese til eksamen på. Men det har ikke vært bare eksamenslesing under oppholdet i England. Jeg har vært på en utrolig stor indisk restaurant med virkelig god mat, jeg prøvde en blandingsmeny hvor jeg fikk smakt på mye forskjellig. Bare desserten bestod av honningyoghurt med bær, sjokolademousse og en slags mandelkake med nøtter og frukt.

Svaner og ender i Hyde Park

Jeg har også gått på restaurant aleine. Jeg var veldig i tvil om jeg skulle ta med mat opp på hotellrommet, gå på en cafe eller faktisk stige inn og si "Table for one, please" for så å bli sett litt rart på og vist til et bord. Jeg gjorde det siste, satte meg med ryggen til rommet og ansiktet mot gaten utenfor. Jeg fikk oliven å spise på mens jeg fant ut hva jeg skulle bestille og etterhvert en god spaghettirett. Tre ulike servitører passet på at jeg hadde det bra, likte maten og fylte opp glasset mitt. Det er egentlig godt å være litt sær, gjøre ting som ikke er helt normen.

Det var fint å komme til Windsor; der var det mer overkommelige avstander enn i London. En koselig liten landsbyaktig sak med et stort slott på toppen av bakken. Jeg gikk med en audioguide på øret og fikk hørt og sett meg rundt på Windsor Castle.

Samme kveld begynte det å stå folk i gatene med skilt som viste til Tattoo. Jeg fulgte pilene og folkene. Etterhvert var det en stor gjeng med mennesker og biler som bevegde seg bortover. Det jeg først hadde trodd var pil til ei tatoveringssjappe, viste seg å ikke stemme. Jeg spurte første og beste fyr med gul refleksvest: Hva er egentlig dette? Jeg tror han ble nokså sjokkert over min uvitenhet. Jeg fikk ikke med meg Tattoogreia, men neste dag var jeg på hesteshow.

Jeg fikk sett sprangridning og mounted games, militærkonkurranser og visning av hack. Dessuten var det en konkurranse med flotte, gamle vogner og firspann av hester foran. Det var utrolig artig.

Oppholdet fikk en god slutt da jeg så musikalen Lion King på West End. På flyet hjemover ble det materialteknikklesning - og det blir det i ukene fremover også. Det var godt med et avbrekk.