Rett opp og rett ned

Sunnmørsfjella er bratte. Påskeaften var hele familien på skitur. Vi så oss ut en bakke og sa opp der! Det ble sikksakkgåing og fiskebein heile veien opp. Der oppe var det en utrolig fin utsikt. Vi hadde til og med sol og snøen glitret. Vi kunne følge veien som slynget seg inn mellom fjella og miniatyrbilene som kjørte på den. Også var det stillhet. En stor stillhet, så sterk i kontrast til å være i trekket bare et par hundre meter lenger borte. Vi spiste niste som ikke kunne smakt bedre og kvikk lunsj som jeg ikke liker annet enn på tur og da er den veldig god.

Så skulle vi ned igjen. Det var selvfølgelig like bratt nedover som oppover, snøen var myk, porøs og sporete. Det var en god del skliing på rumpa, "nesten ut i spagaten"-ploging, veiving med armer og bein, tryning og hyl. Men vi kom oss ned også.