Svaner og ender i Hyde Park
Jeg har også gått på restaurant aleine. Jeg var veldig i tvil om jeg skulle ta med mat opp på hotellrommet, gå på en cafe eller faktisk stige inn og si "Table for one, please" for så å bli sett litt rart på og vist til et bord. Jeg gjorde det siste, satte meg med ryggen til rommet og ansiktet mot gaten utenfor. Jeg fikk oliven å spise på mens jeg fant ut hva jeg skulle bestille og etterhvert en god spaghettirett. Tre ulike servitører passet på at jeg hadde det bra, likte maten og fylte opp glasset mitt. Det er egentlig godt å være litt sær, gjøre ting som ikke er helt normen.
Det var fint å komme til Windsor; der var det mer overkommelige avstander enn i London. En koselig liten landsbyaktig sak med et stort slott på toppen av bakken. Jeg gikk med en audioguide på øret og fikk hørt og sett meg rundt på Windsor Castle.
Samme kveld begynte det å stå folk i gatene med skilt som viste til Tattoo. Jeg fulgte pilene og folkene. Etterhvert var det en stor gjeng med mennesker og biler som bevegde seg bortover. Det jeg først hadde trodd var pil til ei tatoveringssjappe, viste seg å ikke stemme. Jeg spurte første og beste fyr med gul refleksvest: Hva er egentlig dette? Jeg tror han ble nokså sjokkert over min uvitenhet. Jeg fikk ikke med meg Tattoogreia, men neste dag var jeg på hesteshow.
Jeg fikk sett sprangridning og mounted games, militærkonkurranser og visning av hack. Dessuten var det en konkurranse med flotte, gamle vogner og firspann av hester foran. Det var utrolig artig.
Oppholdet fikk en god slutt da jeg så musikalen Lion King på West End. På flyet hjemover ble det materialteknikklesning - og det blir det i ukene fremover også. Det var godt med et avbrekk.
2 kommentarer:
Så eksemplarisk du "pakker inn pakken" med eksamenslesing igjen på slutten! Ref: Sigmund.
Var topp å se bilder av det du fortalte, og jeg skulle gjerne gått på restaurant alene i London egentlig. Det høres ut som en digg egotripp.
haha! ja, pakningen er viktig.
Legg inn en kommentar