På nye eventyr

Jeg har gleda meg til å dra til Bergen, men da jeg dro ut til flyplassen i dag tidlig var det med sug i magen. Tendensen for dagen var ikke lovende: Jeg hadde 13 kilo i overvekt (hadde tenkt at jeg kunne ha to kolli, hver på 20 kg. Men det var selvfølgelig slik at regelen gikk på at jeg kunne ha så mange kolli jeg ønsket, men at de tilsammen ikke måtte veie over 20 kg. Heldigvis sa dama at jeg kunne ta den ene lille kofferten som håndbagasje.

Ikke nok med det, jeg hadde glemt noe som pappa måtte kjøre tilbake og hente. Han kom slik at jeg akkurat fikk henta det, før jeg måtte gjennom sikkerhetskontrollen. I sikkerhetskontrollen finner de selvfølgelig ut at det er sjampo og diverse i kofferten som egentlig skulle vært innsjekka bagasje. Og om og men og men og om, jeg kom meg springende og andpusten på flyet.

Når jeg satt på bussen innover mot Bergen kjente jeg meg urolig. Det var akkurat den samme følelsen jeg hadde da jeg satt på toget til Opptur. Jeg skal møte helt ukjente folk. Jeg skal bo med fremmede i lengre tid. Jeg har ikke kontroll. Jeg aner ikke hvordan dagen min ser ut. Det er rart at det skal være slik hver gang. Jeg vet at det går bra. Opptur blei en stor opptur. Og når jeg møtte Sara som jeg skulle bo hos, var jeg ikke lenger urolig på den måten. Jeg tviler litt på at jeg noen gang får lagt det av meg, det at jeg i siste liten sitter og tenker at jeg vil være alle andre steder, kan ikke bussen kjøre feil, flyet lande i Tromsø isteden eller noe, bare så lenge jeg slipper å fullføre! Men det går godt, beina mine dovner ikke bort, jeg svimer ikke av.

Fjøsanger er bra. Mange turstier å følge, inn i skogen, forbi gårder. Rommet mitt er fint og lyst. Jeg gleder meg til å begynne på skolen. Men først skal jeg være turist i Bergen by.

Dagens bibelvers passet godt:

Jes 35,4

Si til de urolige hjerter:

Vær frimodige, vær ikke redde!