Vi forserte mange høydemeter fredags ettermiddag, men alt var verdt det da vi kom opp på platået og kunne se utover fjellene i dagens siste, kaldskimrende lys.
Rufsete trær, småbekker, stillhet og en himmel til å se seg vill på og fortape seg i.
Hele helga var det sol, blå himmel og stille. Fjellet var kledt i oransje, rødt, grønt og gult. Vi trengte bare å klatre litt opp fra lavvoene for å kunne innta frokosten i varmende solskinn.
Med mat i magen var det bare å hekte armene inn i sekken, feste magebeltet og starte gåinga.
Vi spiste lunsj med utsikt over daler og fjell og folgefonna som en mørk blånyanse i horisonten.
På Høgabu var det allerede folk i hytta, men vi klarte å presse oss inn på loftet. Tolv sengeplasser - atten mennesker? Ikke noe problem. Sangstund og delekveld i stearinlysskinn.
Søndags morgen var fin som hele helga hadde vært. Klar himmel, blikkstille vann.
2 kommentarer:
Jeg blir dratt inn i stemningene du beskriver med ord og bilder Sunniva! Jeg sitter her og skulle oppriktig ønske at jeg var med på den turen. Det hørtes fantastisk ut! :)
Og det var det også; fantastisk. Men det hadde vært ekstra kult om du hadde vært med! ;)
Legg inn en kommentar