Dørproblematikk

Det var fint vær da jeg tok bussen opp til Trondheim. Tydeligvis var det varmt ute også, for aldri har jeg sett så mange halvnakne folk langs veien. Det var ei velholdt dame med en rosa tubekjole som slutta like under rompa og ei anna, eldre dame som stod i bh og liten hvit shorts og malte huset. Det var folk på verandaene i undertøyet og menn på åkeren i bar overkropp.

Jeg satt inne i airconditionen i bussen, hørte på musikk og kikket ut på disse folka. Jeg prøvde å tenke på framtida og hvilke valg som skal tas. Da jeg ble tjueto fikk jeg et veldig fint kort hvor det stod at de ønsket meg et år fylt av de uendelige mulighetene livet byr på for den som åpner dørene en etter en. Og det er kjempeflott, problemet mitt er bare at jeg har uendelig mange muligheter uten å ha åpnet en eneste dør og jeg er livredd for at dersom jeg faktisk velger ut bare én dør og går for den, vil mange andre dører lukkes. Et luksusproblem, ja visst, men mange kvaler gir det meg likevel.